Takk og farvel!

Denne refleksjonsbloggen som jeg har skrevet i forbindelse med kommunikasjonsfaget jeg tar på UIA, KOM-109, har vært veldig lærerik. Jeg kan med hånden på hjertet si at det både har vært en gøy og interressant erfaring. Jeg har lært mye jeg ikke hadde peiling på fra før av, blandt annet om kildekritikk, wordpress og nettmediets potensiale. I tillegg har jeg fått en større innsikt i hvordan man bør, og ikke bør, formidle innhold på nett. Jeg tror derfor at evnene mine til å engasjere og formidle gjennom nettbaserte medier er langt bedre enn hva de var da jeg startet bloggen. Å presentere innhold på nett har blitt mye morsommere da jeg har fått større innsikt i de mulighetene som ligger i digital formidling. Jeg vil definitivt ta med meg det jeg har lært videre -både i skolesammenheng, på privaten og som rosablogger.

adidasoriginals
Hei på meg: Bildet er hentet fra kristinabe.blogg.no (sponset genser)

Takk for meg og takk for alle kommentarer! Nå går jeg tilbake til rosabloggerlivet mitt.

Takk og farvel!

Sosiale medier utfordrer digital kildekritikk

Året er 2015. Folk flest er aktive på sosiale medier hvor vi daglig blir overøst av informasjon. Men hva er fleip og hva er fakta av det vi blir presentert for på nett? Hvordan skjelner vi mellom reklame, nyheter og blogg? Må vi virkelig ta stilling til dette selv? Svaret er JA! På nett kan hva som helst publiseres og rykter spres som ild i tørt gress. Av den grunn bør en hver nettbruker ha en god dose digital kildekritikk i bakhodet. Heldigvis er ikke digital kildekritikk så komplisert som det høres ut til. Her kommer noen enkle tips til hvordan du kan vurdere om informasjonen som kompisen, venninna eller kanskje til og med din egen mor deler på fjesboken er troverdig.

Syv tips for digital kildekritikk:

1. Hvem har produsert og publisert informasjonen?

Se etter navn på personer, organisasjoner, bedrifter osv. Hvis det viser seg at kilden er en blogger bør du kanskje tenke deg om to ganger før du tar det for god fisk.

tcmn
Reklame eller ikke: Rosablogger Therese Nilsen (TCMN) har fått nye vippeextensions og skriver om det i et innlegg på bloggen sin. Men heisann! Har hun glemt å opplyse om at behandlingen er sponset, eller finnes det faktisk toppbloggere som betaler for dådyrøyne? Skjermdump fra tcmn.blogg.no
2. Når er dokumentet datert?

Er informasjonen fersk eller utgått, se etter datoangivelse for når innholdet ble publisert. Som et godt eksempel på informasjon som begynner å dra litt på åra vil jeg nevne pensumboken min i faget digital formidling, «Hva er internett» av Gisle Hannemyr. Det har skjedd mye på internett siden den ble gitt ut i 2005, så den må kunne sies å være klar for en utskiftning.

3. Hvor ligger nettstedet?

På nett er det lett å produsere informasjon og derfor bør du sjekke adressen til nettstedet. Nettadressen forteller om stedets geografiske og tematiske tilknytning og dette kan gi en pekepinn på i hvilken grad du bør stole på innholdet.

4. Hvordan ser siden ut?

Attitude is everything er det noe som heter. Ordtaket kan være greit å huske på når du skal avgjøre om et nettsted er til å stole på eller ei. Vurder hvordan siden ser ut og er laget. Se også nøye på nettsidens tekst. Hvordan er det med staving, grammatikk, språk? Jeg ville for eksempel unngått å kjøpe nye sneakers til vårsesongen fra billigsportskonorge.com.

sko
Avslørt: Både språk, priser på produkter, nettstedets navn og manglende kontaktinformasjon avslører at billigesportsskonorge.com er en useriøs forhandler. Her ville jeg ikke dratt kortet for å si det sånn! (Men kildehenvisning er viktig…) Skjermdump HERFRA
5. Blogger og diskusjonsfora

En blogg er en nettside som ofte inneholder personlige meldinger knyttet til spesielle temaer som. Stoler du på skibenten? Hva med bloggerens etos?

6. Bilder på nett

For all del ikke legg ut bilder på nett eller sosiale medier som du ikke vil at skal se dagens lys i den store digitale offentligheten. Tenk deg om både to og ti ganger før du publiserer, sender eller deler.

7. Opphavsrett

For de spesielt interesserte: Hvis du ønsker å bruke musikk, film, tekst eller bilder fra nett på din egen nettside eller blogg bør du ta en titt HER.

Lykke til!


Kilder

Medietilsynet om kildekritikk på nett.

Hannemyr, G.(2005) Hva er internett. Oslo: Universitetsforlaget

Sosiale medier utfordrer digital kildekritikk

Nettjournalistikkens fordeler og muligheter

I kronikken «Slik banaliseres mediene» kritiserer frilansjournalist Fredrik Drevon nettjournalistikken for å forflate journalistikken, og først og fremst ha som mål å skape mange klikk. Personlig synes jeg det virker som at han har et overdrevent pessimistisk syn på journalistikkens nye form. Derfor vil jeg, i motsetning til Drevon, fokusere på nettjournalistikkens fordeler og muligheter i dette innlegget.

«Denne saken skrives på en banal måte. Dette kalles journalistikk.» -Fredrik Drevon

I motsetning til papiravisene har ikke nettavisene noen plassbegrensning. Journalistene har på den måten mulighet til å publisere et bredt spekter av forskjellige nyhetssaker, og ikke bare de som regnes for å være viktigst eller «størst». Slik får vi et variert nyhetsbilde på nett med saker i alle kategorier: kjendisstoff, lokale nyheter, utenriks, innenriks, økonomi, fritid, helse og annet forbrukerstoff. Noe for en hver smak og anledning!

nettaviser
Velg og vrak: dag har vi tilgang på en mengde forskjellige avise på nett. Både norske og utenlandske. Kollasj: Min egen

Ettersom distribusjon er gratis og lagringskapasitet ubegrenset, har nettavisbrukerne altså stor valgfrihet. Ikke bare i forhold til tema, men også i forhold til valg av avis. I dag finnes langt flere nettaviser enn papiraviser, da publisering på ineternett er gratis. På nett har man dessuten også tilgang på aviser fra andre land. Tidligere abonnerte folk flest på en fast avis, eller man måtte forholde seg til dagligvarehandelens avisutvalg. I dag er vi derimot ikke like trofaste avislesere, og vi velger selv både hva vi vil lese og hvor vi vil lese det.

Ubegrenset lagringskapasitet gjør også at hver enkeltsak kan presenteres langt mer nyansert og kontekstualisert, slik jeg har forklart i innlegget om journalistens praktiske arbeidsprosess i digitaliseringens tidsalder. Journalistene har mulighet til å legge ut så mye informasjon de ønsker, og kan derfor ta med bakgrunnsinformasjon, hele bildeserier eller annet relevant stoff, som kan bidra til å sette nyhetshendelsene inn i en større sammenheng. Ved å organisere nyhetssakens informasjon som hyperstruktur kan journalisten legge til rette for videre lesning ved å bruke lenker. Slik kan leseren selv velge om han/hun nøyer seg med kortversjonen, eller ønsker å fordype seg.

Teknologien bak nettmediet har også bidratt til å skape større rom for meningsutveksling mellom publikum og redaksjon. Nettjournalistikken legger til rette for økt kontakt med publikum gjennom debattfora, kommentarfelt, «liking», deling og lignende. I tillegg kan hvem som helst publisere hva som helst på nett, gjennom blandt annet sosiale medier. Slik kan publikum, gjennom å være aktiv i den offentlige diskusjonen, bidra til å påvirke medias innhold. Det er altså ikke lengre et lite knippe mennesker med journalistyrket som bestemmer hva folk skal lese om, bry seg om og mene noe om, men publikum er selv med på å sette dagsorden.

Fvnspm
Alle kan delta: Fedrelandsvennen inviterer sine følgere til å si sin mening om aktuelle saker i kommentarfeltet på Facebook. Skjermdump fra Fedrelandsvennens Facebookside

I dag har vi dessuten mulighet til å vite hva som skjer, når det skjer. Dette er fordi nettmediet kan oppdateres kontinuerlig. Vi behøver ikke vente på morgendagens avis for å lese om dagens hendelser, men kan derimot holde oss fortløpende oppdatert ved hjelp av nettaviser som publiserer det aller nyeste.

Attraksjonsverdi har etter hvert blitt en viktig del av journalistikken. I dag skal ikke bare journalistikken dekke publikums behov for informasjon, men også til en viss grad underholde. Dette gjelder i kanskje aller størst grad for nettjournalistikken, og derfor er det en fordel at nettmediet er multimodalt. Journalisten har mulighet til å presentere informasjon gjennom mange forskjellige typer uttrykksformer. Ikke bare som tekst og bilde, men også med for eksempel lyd, bilde og animasjoner. Ved å benytte flere modaliteter kan journalisten gjøre nyhetssaken mer attraktiv og spennende, og i tillegg kan individualisering, brukeraktivitet og deltakelse bidra til å fascinere og engasjere leseren.

Nettmediet tilbyr som vi har sett mange muligheter for brukerstyring. Leseren bestemmer selv hva, hvor og hvor mye han eller hun vil lese. Forutsetningen for dette er nettmediets store lagringskapasitet og rimelige distribusjon. I tillegg inviterer teknologien til kontakt mellom redaksjon og leser, samt kontinuerlige oppdateringer. Til sist nevnte jeg at multimodalitet, individualisering, brukeraktivitet og deltagelse kan fascinere og engasjere leserene på nett.


Kilder

M. Engebretsen (2002) «Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk»

Devon, F. (2013) Slik banaliseres mediene. Aftenposten

Nettjournalistikkens fordeler og muligheter

Journalistens praktiske arbeidsprosess i digitaliseringens tidsalder

Jeg har tidligere blogget om hvordan overgangen fra papir til nett har påvirket innholdet i mediene og journalistikkens form («Nettmediets teknologiske potensial» og «Det multimodale nettmediet«). Denne gangen vil jeg reflektere over hvordan digitaliseringens tidsalder har satt sitt preg på den journalistiske arbeidsprosessen. Når en nyhetssak skal være tilpasset et skjermmedium og en databruker, i stedet for et papirmedium og en avisleser, blir prosessen med å lage nyhetssaken annerledes. I dag er derfor en alminnelig journalists arbeidsdag noe annet enn hva den var for bare 15-20 år siden.

image1(3)
Journalistens nye hverdag: Overgangen fra papirformat til et nettmedie har påvirket journalistens arbeidsprosess. Foto: Privat

Men hva består egentlig en journalists praktiske arbeidsprosess av? Jeg vil ta utgangspunkt i følgende fire hovedoppgaver: Innsamling, organisering, formulering og framvisning. Alle disse fasene har blitt påvirket av teknologiutviklingen og et skifte av medium.

Innsamling

Selve innsamlingsfasen består i å samle inn materiale til nyhetssaken som journalisten ønsker å skrive. I denne fasen må han også velge hva han skal ta med i saken, hva han vil utelukke og hvilke kilder han tenker å bruke. Men denne prosessen er ikke like begrenset som tidligere. Papirformatet hadde plassbegrensning i motsetning til dagens nettmedium. I dag har journalisten i teorien ubegrenset med plass da teknologien tilbyr stor lagringskapasitet. På den måten er det mulig å ha med med mer informasjon, flere perspektiver, og generelt lage flere saker.

Uten plassbegrensning blir også kildevurderingen langt åpnere. Journalisten har mulighet til å ta med de kildene han måtte ønske, og på den måten få fram flere sider av en sak. Han kan i tillegg til å bruke nødvendige kilder, velge blant mulige kilder og finne kreative kilder.

Men de teknologiske endringene har også påvirket journalistens forhold til kilder i negativ forstand. Nettmediets løpende deadline gir liten tid til kildevurdering og kildekritikk. Journalisten har også generelt mindre kontakt med kildene, da han tilbringer mindre tid ute i feltet. Store deler av innhentingen av informasjon foregår derfor på nett i dag, og dette er faktorer som kan påvirke kildenes og informasjonens kvalitet og validitet.

Organisering

De teknologiske endringene har også påvirket det visuelle aspektet ved journalistikken, nyhetenes format og mediesammensetningen generelt. Dette har virket inn på journalistens oppgave med å organisere stoffet. Journalisten har fått langt større fleksibilitet for organisering av materiale på nett, sammenliknet med det tradisjonelle papirformatet.

Nettmediet som hypertekst åpner blant annet for andre strukturer enn den lineære fortellerstrukturen(mer om hypertekst i dette innlegget), og dessuten tilbyr nettavisene multimodalitet på et annet nivå enn papiravisene. Her kan journalisten benytte og kombinere forskjellige elementer, som video, animasjoner, lyd, diagrammer og lignende i saken sin(mer om multimodalitet i dette innlegget). I denne fasen bør journalisten vurdere hva stoffet og målgruppen inviterer til.

Formulering

Hvordan skal jeg formidle saken, og hvordan formidler jeg den tydelig? Dette er spørsmål journalisten må stille seg i formuleringsfasen. De teknologiske endringene har også påvirket forholdet til skrivemåte i journalistikken. I dag er korte og kortfattede enkelttekster vanligst å finne i nettaviser. Dette skyldes blant annet at databrukerne i stor grad er surfere som skumleser, og at det å lese på nett er mindre behagelig enn å lese på papir.

Språket bør derfor være enkelt og informativt uten komplisert syntaks. I tillegg bør teksten bestå av korte adskilte avsnitt med mellomtitler som er utfyllende og informative. Dette «formuleringsidealet» er også et resultat av presset journalister har, med at publikum forventer kontinuerlige nyhetsoppdateringer.

Fremvisning

«Når mye informasjon skal presenteres på et lite skjermareal, er det viktig at du klarer å sortere stoffet på en hensiktsmessig måte” – Engebretsen

Oppgaven med selve fremvisningen av saken har også blitt endret sammen med nyhetsmediet. I dag har journalisten uendelig mange muligheter. Av den grunn er det en del viktige hensyn journalisten må ta i forhold til selve presentasjonen. Det er viktig å hele tiden ha brukervennlighet i bakhodet, derfor bør arealet deles mellom innhold og navigasjon.

Navigasjonen bør være tydelig og konsekvent, og nettavisen bør ha faste layoutregler. Dette samt dempet fargebruk bidrar til at avsender fremstår som seriøs. Men det er også viktig med tydelige kontraster slik at all tekst er lesbar.

worldsworstwebsite
Kanskje verdens verste: Worlds Worst Website demonstrerer hvordan en nettside ikke bør se ut. I dag har journalisten uendelig mange muligheter for selve fremvisningen av nyhetssaken, men det er mange hensyn som må tas. Skjemdump fra Worlds Worst Website

Slik jeg ser situasjonen har digitaliseringen påvirket journalistikken i både positiv og negativ forstand. Likevel ser jeg på det som mest kritisk at den økte konkurransen, tidspress og krav om å tjene penger har gått ut over selve innholdet i journalistikken(slik jeg har skrevet om i innlegget om klikkjounalistikk). Når kvaliteten på nyhetsformidlingen svekkes generelt, taper journalistikken troverdighet, og dens samfunnsrolle i forhold til demokratiet trues.

Jeg tror på den annen side at dette er noe som kommer til å endre seg med tiden. Folk vil antagelig før eller siden se seg lei av store overskrifter og klikkjournalistikk som spiller på sex, kjendiser og nakenhet. Jeg ser også for meg at etter hvert som betalingsmurer blir vanligere og nettbrukerne begynner å betale for nyheter, vil også god journalistikk blir viktigere.

5903986234_da16aafcdd_o
Økt konkurranse: Den profesjonelle journalistikken trues av økt konkurranse, da alle og en hver kan publisere nyheter på nett. Bloggere står klare til å ta over og sosiale medier tar breaking news. Dette skaper behov for merverdijournalistikk. Foto: Flickr

Kilder:

M. Engebretsen (2002) «Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk»

Journalistens praktiske arbeidsprosess i digitaliseringens tidsalder

Klikkjournalistikk

Siden de første norske avisene ble lagt ut på internett i 1995, har nettavisene gjennomgått en enorm forandring. Den gang ble ikke det nye teknologisk rammeverket utnyttet. Nettavisene var de rene kopier av papirutgaven, og internett ble kun brukt som en ny ditribusjonskanal for den allerede eksisterende papiravisen. Nå i 2015 er derimot journalistikkens form på de digitale plattformene, noe helt annet enn hva gjelder papiravisene.

standard_Dagbladet.no_1996Skjermdump av Dagbladet på nett i 1996. Kilde: Dagbladet. Hentet: Store Norske Leksikon/Dagbladet

Dagens nettjournalistikk er preget av brukerstyring, og publikum har stor valgfrihet når det kommer til hva de vil lese, samt hva de ikke vil lese. Publikum er ikke lengre trofaste lesere, slik som tidligere da husholdningen gjerne abonnerte på èn fast papiravis. Dette har ført til at brukernes ønsker og behov har blitt svært viktige for redaksjonen.

Ettersom mediehusene i dag ikke kan leve av abonnementsinntekter, aviskjøpere og papirannonser, har journalistene måtte finne nye inntjeningsmåter. Betalingsmurer blir stadig vanligere, men journalistikken er også svært avhengig av annonseinntekter på nett, som i sin tur avhenger av trafikken til nettavisen.

Klikk blir derfor nøye registrert og overvåket i dagens avisredaksjoner, og det kan se ut som at nettsakens fremste mål har blitt å sanke mest mulig trafikk. Som Aftenpostens kulturjournalist Jan Zahl skriver i kronikken «Liker best analsex», ønsker folk flest å fremstå som intelligente og påstår at utenriksstoff, gravende journalistikk og bakgrunnskommentarer er det som er viktig for dem hvis de blir spurt. Men stemmer dette overens med hva folk klikker mest på?

Nei. Det viser seg at det som genererer mest klikk på nett, er noe helt annet enn det vi tradisjonelt forbinder med god journalistikk. Store overskrifter, tabuord og temaer som «sex» og «pupper», kuriositeter, forbruker- og kjendisstoff, er det som tiltrekker mest publikum på nett. Vi drives av nysgjerrighet og klikker deretter, noe som tilsynelatende har satt sitt preg på nettjournalistikken.

klikkjournalistikk
Nakenhet, kjendisstoff, sex og tabuord preger mange av forsidesakene til nettavisene. Gjerne i kombinasjon! Skjermdump av nettsaker hentet fra Dagbladet og VS’s forside 03.04.15

Det enorme fokuset på trafikk har resultert i mye klikkjournalistikk. Redaksjonene produserer store mengder kommersielt og viralt innhold som er ment å spres som ild i tørt gress på nett. Slik har distribusjon på sosiale medier blitt viktig i kampen om trafikk, og i dag stammer svært mange av nettavisenes klikk fra for eksempel Facebook og andre lignende plattformer.

På Facebook-feeden min dukker det opp mange lenker til nettsaker i løpet av en dag. De preges gjerne av overskrifter og bilder som åpenbart er ment til å pirre nysgjerrigheten. For eksempel: «Dette vil få deg til å skifte på senga med en eneste gang. Vet du egentlig hva som gjemmer seg i dynetrekket ditt?» og «Etter å ha lest dette vil du aldri vaske ørene dine igjen». Personlig klikker jeg meg aldri inn. All nysgjerrighet er midlertidig, og kuriositeter, store overskrifter og bruk av tabuord blir etter hvert rutine. Det er dette som er tilfellet for min del, det lite avisene skriver som overrasker meg.

På nett har altså lesernes klikk på populære enkeltsaker blitt målestokk for journalistikken, i motsetning til papiravisene der tradisjonelle journalistiske kriterier som relevans, kildekritikk og godt språk og bilde fortsatt er gjeldende kvalitetsmålere. Mange vil si at dette ikke bare har gått ut over kvaliteten på nettjournalistikken, men også troverdigheten til de tradisjonelle nyhetene, og deres samfunnsrolle i forhold til demokratiet. Skal journalistikken beholde sin status må nyhetstekstenes viktigste funksjoner opprettholdes. De bør informere og engasjere et allment publikum vedrørende dagens vesentlige hendelser.

Kilder:

M. Engebretsen (2002) «Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk»

Klikkjournalistikk

Nettmediets teknologiske potensial

Nettjournalistikken tar i økende grad over for den tradisjonelle nyhetsjournalistikken i papirformat. Teknologien har gitt journalistene flere muligheter, og større potensiale, for blant annet lagring av informasjon og distribusjon av nyheter. Også dialog med publikum, samt bruk av ikke-journalister som kilder har blitt mer tilgjengelig og vanlig. Multimodalitet, hyperstruktur og designverktøy muliggjør dessuten nye presentasjonsformer av journalistisk innhold.

Ettersom det er teknologiutviklingen som er årsaken til disse nye mulighetene, er det i dag viktig at nyhetsjournalister tilegner seg kunnskap om, og evne til, å håndtere dagens teknologi. Ikke minst må de holde tritt med utvikling av nye medieplattformer, og beherske disse.

Lagring og distribusjon:

Nettmediet er dynamisk, noe som betyr at nyhetsinnholdet kan, og bør, oppdateres kontinuerlig. Publikum ønsker nyhetsoppdateringer fortløpende, og det er derfor viktig for journalistene å være først ute med det aller siste. Et godt eksempel på en dynamisk nyhetsside er VGdirekte nyhetsdøgnet. Der oppdaterer en journalist, kalt «studiovert», publikum nesten uavbrutt om et knippe aktuelle nyhetssaker.

Skjermdump fra VG Direkte
Skjermdump fra VG Direkte. (Trykk for stort bilde)

Kravet om fortløpende mediedekning fører til et visst produksjonspress i redaksjonen. Samtidig blir journalistene stadig færre, og skal dekke større områder. Selv om distribusjon på nett er billig, er innholdsproduksjon dyrt, og for å begrense kostnader, tidsbruk og risiko bør nyhetsjournalistene benytte seg av rask og lett tilgjengelig informasjon. Teknologien har gjort dette mulig, og i dag kan journalistene benytte blant annet elektroniske databaser, arkivsystemer og sosiale medier som kilder.

Databaser er svært aktuelt å benytte i undersøkende journalistikk, fordi det gir enkel og rask tilgang til store mengder informasjon. En database er en elektronisk, strukturert samling av informasjon (Kilde: Wikipedia/Database). Redaksjoner har gjerne egne databaser hvor de har lagret og organisert store mengder data digitalt, men nyhetsjournalistene kan også bruke andre, offentlige databaser for å hente inn informasjon.

«(…) databases were considered a key technology for journalists as society became more complex and information more abundant. As Meyer put it, “a journalist has to be a database manager, a data processor, and a data analyst” – (Parasie & Dagiral, 2012)
Når det gjelder distribusjon bør også nyhetsredaksjonen sørge for at sakene enkelt kan deles, «likes» og spres på internett av publikum. Dette kan blant annet søkemotorer og hyperlenker bidra til. Veldig mange av nettmedienes klikk kommer i dag fra sosiale medier som for eksempel Facebook, eller gjennom Googles søkemotorer.

Kontakt:

I tillegg til å bruke offentlige og egne databaser som kilder, bør journalistene lete opp informasjon, saker og stoff på sosiale medier. I dag har alle, også ikke-journalister, mulighet til å publisere informasjon offentlig på blant annet Facebook, blogger, Youtube og andre sosiale arenaer på nett. Det er ofte «vanlige» folk som publiserer de store nyhetene først, men publikum kan også fange opp små, hyperlokale begivenheter som redaksjonen ikke selv klarer å snuse opp. Det er med andre ord mye potensiell inspirasjon å hente på sosiale medier for en nyhetsjournalist.

Nyhetsredaksjoner kan også bruke publikum som kilde til bilder, video, lydopptak og annet aktuelt materiale de kan bruke i nyhetssaker. Hvis journalistene ikke selv er til stede under en hendelse, på grunn av mangel på ressurser, risiko eller lignende, kan bidrag fra publikum være avgjørende. I dag går de fleste rundt med telefon med opptaksfunksjoner til en hver tid, og vitner til for eksempel store internasjonale kriser, politisk opprør eller demonstrasjoner, kan derfor spille en viktig rolle for redaksjonens dekning.

CNN er et eksempel på et medium som i økende grad har gjort seg avhengig av materiale fra publikum. IReporting er CNNs borgerjournalist-side. Her kan hvem som helst kan dele bilder, video, og lydopptak knyttet til aktuelle nyheter fra der de befinner seg i verden. Slik får CNN tilgang på materiale de ellers ikke ville fått tak i. Et eksempel på dette er fra demonstrasjonene rundt det iranske valget der en ung kvinne ble skutt og drept på gaten. Jentas død ble filmet med et mobilkamera, spredt på internett og brukt av CNN i en TV-sending (2009).

Fremveksten av digital teknologi gjør at avsender/mottaker-hirearkiet innen journalistikken svekkes. Nettmediet inviterer til dialogiske kommunikasjonsformer, og i dag kan publikum i større grad engasjere seg og delta gjennom respons i debattfora, dialog eller gjennom egne bidrag. Slik påvirker de i økende grad nyhetenes innhold. Dette er en mulighet for folk til å bidra med ekstra informasjon, men også til fordel for redaksjonen som kan engasjere og involvere publikum i den offentlige debatten.

Presentasjon:

På nett er som nevnt distribusjon billig og ikke begrenset av formatet . Mengden plass gjør at journalistene kan ha større åpenhet i utvelgelsen av hva man skal ta med, og i forhold til kildevurdering når de lager nettsaker. Teknologien tilbyr dessuten et større spekter av type innhold. I en nettsak har journalisten blant annet mulighet til å legge ut hele bildeserier og dokumenter som er relevante for saken.

Nyhetsredaksjonen bør også ta i bruk multimodale løsninger for å skape atrakksjon, facinasjon og forståelse hos publikum. En sak kan presenteres gjennom en blanding av forskjellige statiske og dynamiske medietyper på nett. Blant annet video, bilde, animasjon, tekst osv. I forhold til skjermdesign har dessuten nettjournalistene stor valgfrihet. Det er viktig å skape oversikt og ta hensyn til brukervennlighet, med det ligger likevel store muligheter for fleksibilitet i organisering av stoffet.

Multimodalitet: I saken om et angrep på en kristen bønnegruppe i Kenya har NRK bla. brukt  bildegalleri (avbildet over) som leseren selv kan bla i, og en video der studenter forteller om angrepet. Skjermdump fra NRK.
Multimodalitet: I saken om et angrep på en kristen bønnegruppe i Kenya har NRK bla. brukt bildegalleri (avbildet over) som leseren selv kan bla i, og en video der studenter forteller om angrepet. Skjermdump fra NRK. (Trykk for stort bilde)

Nettmediet inviterer også til økt brukerstyring. Hyperlenker gjør det mulig for leseren å navigere på nett, og slik kan leseren i større grad selv velge tema, perspektiv, medietype, tidsbruk og om han eventuelt vil fordype seg. Som nettjournalist bør man ta hensyn til at leserene er forskjellige individer med ulike behov, og derfor benytte hyperstrukturer til å gi publikum valgfrihet.


Kilder:

S. Parasie og E. Dagiral (2012) Data-driven journalism and the public good: «Computer-assistedreporters» and  «programmer-journalists» in Chicago.

L. Palmer (2012) “iReporting” an Uprising: CNN and Citizen Journalism in Network Culture

Nettmediets teknologiske potensial

Bloggen som hypertekst -muligheter og utfordringer

I boken «Å skrive for skjermen -en innføring i nettjournalistikk» definerer Martin Engebretsen hypertekst som selve kjerneelementet i den digitale, web-baserte medieteknologien. Fenomenet er en måte å koble sammen informasjon på ved hjelp av elektroniske lenker. Hyperstrukturen betegnes som en ikke-lineær struktur, i motsetning til de klassiske, trykte tekstsjangrene. Denne ikke-lineære, digitale måten å skrive på har skapt nye muligheter for nettsjangrene. I dette innlegget vil jeg peke på noen av disse mulighetene, samt enkelte utfordringer ved hypertekstfenomenet i forhold til blogg-sjangeren.

Som blogger kan du ved å aktivt bruke hyperlenker i teksten, blant annet bidra til å skape kontekst til det du skriver om. Dette er en av hovedfunksjonene til hypertekststrukturen. Dersom man som blogger for eksempel ønsker å kommentere eller henvise til noe man har blogget om tidligere, kan man linke til det aktuelle blogginnlegget i teksten. Slik får leseren direkte tilgang til det gamle blogginnlegget. En hyperlenke som dette kalles en primærlenke, fordi den fører til et annet dokument innenfor den samme bloggen.

Sekundærlenker er derimot lenker som leder ut fra bloggen til andre nettsteder, blogger eller dokumenter. Ved å bruke denne typen hyperlenker, kan du gi leseren tilgang til andre relevante tekster, dokumenter og nettsteder. Slik gir du leseren tilgang til mer informasjon, og en mulighet til å fordype seg. Dersom du for eksempel har omtalt en nyhetssak fra VG.no på bloggen din, kan du linke til den aktuelle saken, slik at leseren har direkte tilgang til den og mulighet til å lese den selv.

«Uansett program og system så handler hypertekst om å kople sammen informasjon som har en eller annen form for gjensidig relevans – eller samhørighet. hele World Wide Web er et hypersystem(…)» – Engebretsen (2002)

Å skape kontekst for leseren kan dessuten være med på å underbygge informasjon og fakta du skriver på bloggen. Ved å bruke hyperlenker har du mulighet til å oppgi henvisninger i bloggteksten som leder direkte til kilden. Slik kan du også på en enkel og presis måte unngå å bryte regler om opphavsrett og åndsverk.

Hyperlenker kan altså benyttes til å lede lesere på forskjellige veier videre fra bloggen din, men du kan også føre lesere til bloggen ved bruk av hyperlenker. Ved å dele bloggadressen din som hyperlenke på for eksempel sosiale medier og lignende, kan du oppfordre andre til å besøke nettstedet. De er bare et klikk unna! Ikke minst så kan andre være med på å spre bloggen din ved å linke til den. Gjennom linking og deling av hyperlenker kan bloggen med andre ord få flere besøkende.

Visste du at det også er mulig å tjene penger på blogging ved å bruke hyperlenker? Flere internettselskaper som jobber med annonsering på Internett gir deg muligheten til å opprette egne, sporbare hyperlenker som leder til nettsider som selger varer eller tjenester. Tradedoubler og Bloggklubben er blant annet aktører som lar deg tjene en viss provisjon av salgssummen, og i noen tilfeller trafikk, som dine lenker genererer. Denne formen for markedsføring kalles «affiliate-markedsføring».

Bloggeren Caroline Berg Eriksen markerer hyperlenkene hun tjener penger på med "annonselenker". Skjermdump fra carolinebergeriksen.no
Bloggeren Caroline Berg Eriksen markerer hyperlenkene hun tjener penger på med «annonselenker». Skjermdump fra carolinebergeriksen.no

Med din egen blogg har du som «affiliate» altså mulighet til å tjene penger på å anbefale andres varer og tjenester. Men denne typen markedsføring byr på enkelte utfordringer i forhold til prinsippet om at all reklame skal fremstå som reklame, i henhold til reglene i markedsføringsloven. Det må altså være tydelig for leserene  at lenken er en annonselenke som du som blogger tjener penger på. Å opplyse leseren om dette styrker dessuten din troverdighet og integritet, og er også i henhold til bloggplakaten.

Bloggplakaten: Råd og veiledning for bloggere, blogglesere og annonsører i forhold til blogger med kommersielle budskap. Skjermdump fra Thomas Moens blogg
Bloggplakaten: Råd og veiledning for bloggere, blogglesere og annonsører i forhold til blogger med kommersielle budskap. Skjermdump fra Thomas Moens blogg

Til sist vil jeg nevne en annen utfordring med hyperstruktur i forhold til både blogg og andre nettsjangere: at bruken av hyperlenker bør være mest mulig brukervennlig. Rent teknisk må lenkene fungere og i det hele tatt må de føre leseren til rett sted. Ikke minst så må leseren ha muligheten til å forstå hvor lenkene på bloggen leder. Du bør unngå å føre leseren på villspor, slik at ikke bloggen din risikerer å oppfattes som useriøs, ustrukturert eller forvirrende.


KildeR:
M. Engebretsen (2002) «Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk»
Bloggen som hypertekst -muligheter og utfordringer